Dette er kanskje en av de bøkene som har gjort mest inntrykk på meg og som jeg også har sett referert til flest ganger i diskusjoner omkring pasient/hjelper relasjonen.

Det spesielle med denne boken er hvordan Guggenbühl-Craig påpeker hvor lett det er for oss i hjelpende yrker, herunder ikke bare innenfor psykologi og psykiatri, men også i helse og omsorgsyrker generelt, å innta en slags "jeg forstår/kan dette bedre enn deg" - type holdning. Vi er alle pasienter også - men dette er det lett - og kanskje av og til veldig fristende - å glemme når vi er i en posisjon hvor vi på en måte er forventet å vite pasientens/klientens beste.

Denne boken bør være obligatorisk pensum for alle i hjelpe-yrker!