Utroskap-hvordan finne igjen parforholdet?

Handlevogn

Din handlevogn er tom.

Oppdaget for et halvt år siden at min mann var utro. Vi har vært sammen i 20 år og gift i 10, vi har også to skjønne barn på 11 og 14 år.

Årsaken til hans utroskap er vårt sexliv som har vært labert over lengre tid. Jeg er delaktig i at det ikke har fungert. Jeg har gradvis trekt meg unna min mann, og hverken jeg eller han har klart å kommunisere til hverandre vår misnøye. Jeg trenger omsorg, nærhet og oppmerksomhet for å vekke lystsenteret, mens han er fornøyd med å ha sex.

Hans utroskap er derfor ikke knyttet til en bestemt kvinne. Han har funnet jenter på datingsider og truffet disse. Ettersom han jobber mye i utlandet er det jenter han har datet når han har vært på jobb. Etter en selvransaking av vårt forhold gjennom mange år ser jeg at vi har hatt fokus på familielivet og ikke parforholdet. Jeg kan ikke huske sist vi gjorde noe sammen som par. Vi har alltid hatt et godt familieliv men det har gått på bekostning av oss som par. Min mann er enig i dette.

Vi har hatt en oppvekst og barndom som er veldig forskjellig. Jeg fikk mye oppmerskomhet og kjærlighet fra mine foreldre og det var mye klemming og fysisk kontakt. Min mann har en helt annen opplevelse hvor nærhet og en klem var fraværende. Han bragte dette selv på banen nå som en refleksjon av hvorfor han er blitt den han er. For som han sier hvis han hadde vært like god på nærhet som meg hadde vi aldri kommet i den situasjonen vi er i nå. I forhold til sine barn har han også vanskelig for å være en kjærlig far, han gjør det ut fra forventning og rituale og at jeg (og vår datter) påpeker at han må bli flinkere til å kose. Som for han ikke er noe behov men mer en "plikt! Til tross for dette har han et godt forhold til sine barn og han koser med dem.

Når en blir utsatt for utroskap er det et stort tillitsbrudd, og ettersom han fortsatte etter at jeg oppdaget det innså jeg mer og mer at han ikke hadde vilje og interesse for å reparere vårt forhold. For selv og overleve oppi dette ga jeg han klar beskjed om hvis utroskapen fortsatte var det over og ut. Jeg fikk da en umiddelbar reaksjon hvor han sa at han hadde avbrutt all kontakt med de andre jentene. Jeg ga også klar beskjed om at han aldri kunne gjøre dette mot meg igjen. Får han "lyst" på andre jenter skal vår historie være avsluttet først. Han har bragt mye utrygghet inn i vårt forhold og for meg er dette en forutsetning for at jeg skal få tilliten og tryggheten tilbake.

Jeg om min mann har en lang historie sammen og jeg er fortsatt glad i han selv om følelsene er satt på prøve, han sier han også er glad i meg. Men han sier også at han ikke lenger har behov for seksuell kontakt med meg etter at han gav meg opp for snart et år siden. Pr. idag er det for han mer forbundet med ulyst enn lyst som han sier, og han er usikker på om det lar seg reparere. Videre sier han at jeg og ungene er de eneste som holder han fra å drive helt løs som en satelitt som har kommet ut av bane og driver helt tilfeldig rundt uten betyning for noe eller noen, og som tilslutt kræsjer ett eller annet bortgjemt sted ingen andre vet om. Han sier også at de andre jentene ikke er interessante for han lenger. Han har gitt tydelige tilbakemeldinger på sitt ståsted pr. i dag, så spørsmålet mitt er hvordan skal vi få til en fortsettelse?

Jeg ser foreløpig ingen umiddelbar løsning og tips mottas med takk!

Det du beskriver er fryktelig vanskelig å stå i - og det skjer dessverre oftere enn vi liker å tro.

Når parforholdet ikke lenger er et sted hvor vi kan være åpne, ærlige og bli møtt med hjertet, har mange av oss en tendens til å lete andre steder for å få våre behov møtt. Det er ofte lettere å forholde seg til andre enn partneren når det gjelder våre innerste behov, ønsker og håp siden en avvisning ikke er så smertefull der sammenlignet med en avvisning fra partneren vår.

På mange måter kan vi si at vår utvalgte er det mennesket i hele verden med størst forutsetning og muligheter til å såre oss - ikke bare fordi han eller hun kjenner oss så godt, men også fordi vi er så følelsesmessig sterkt engasjert i partneren.

Når kontakten blir borte eller vi snur oss bort fra hverandre, er dette noe vi aktivt gjør i parforholdet vår. Kanskje er det ikke så bevisst dette valget men jo større vårt behov for å bli møtt med hjertet er, jo vanskeligere er det å risikere å bli avvist av den vi er mest glad i. Paradoksalt vender vi oss derfor bort fra partneren vår i stede for å gå dypere inn i parforholdet.

Som du skriver noe om er ikke dette noe bare en part gjør - men begge gjør dette på hver sin måte. Dere er "heldige" i den forstand at dere har tatt og fremdeles til en hviss grad kan snakke om hva dette gjør med dere. Mange par kommer aldri dit fordi de er for opptatt av å beskytte seg mot smerten de er påført gjennom utroskapet og tar etter egen oppfatning kontroll over situasjonen ved å avbryte parforholdet.

I slike situasjoner er det mye smerte. Utfordringen er å være til stede med hjertet sammen med partneren når dette skjer og snakke om det som er vanskelig - men enda viktigere lytte til det som er vanskelig og det som savnes - med hjertet.

Vi tror det er fullt mulig å gjenfinne et kjærlig og levende parforhold igjen etter en slik katastrofe har rammet. Det har vi mange eksempler på - men det er godt med litt hjelp og støtte underveis.

Din vurdering: 
Average: 4.8 (4 votes)
CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.

Skriv ny kommentar

CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.
Go to top