Redd han skal gå lei meg når vi krangler

Handlevogn

Din handlevogn er tom.

Jeg blir alltid så redd etter vi har hatt en diskusjon/krangel, eller de gangene han bare ikke er i godt humør. Han er ikke glad i krangler,jeg er vel mer en "diskusjons-type". Iallefall.. sitter igjen med så vonde følelser etterpå, blir en ond sirkel og jeg må stadig søke bekreftelse på at alt er ok. Han blir sliten av det. Jeg føler på en måte at hver gang jeg oppfører meg dumt, eller vi ikke har det helt topp,så er det minus til meg... og sjangsene er større for at han skal gå lei meg og forholdet. Jeg ser jo at det er noe tvangsmessig over det, at jeg må forsikre meg om at alt er bra etterpå -og når han blir sliten eller er irritert og knapp blir jeg enda mer redd. Ble rotete, men jeg lurer på: hvordan kan jeg greie å slappe av i forholdet selv om vi har perioder som ikke er så gode? Jeg stoler på han, og jeg vet jo egentlig at han vil dette forholdet. Men i hodet mitt blir jeg så usikker når det har vært krangeler e.l. og finner mange grunner til at dette ikke kommer til å gå - at han snart ikke vil dette mer. Og jeg føler jeg bruker altfor mye tid på å "tolke" han, og når han f.eks ikke gir meg nok oppmerksomhet, eller han er litt "off" får jeg katastrofe-tanker med en gang. Jeg er redd for å miste han, men jeg lurer også på om dette grenser til helt feil tankemønster fra min side? Vi har vært sammen i to år.

Som du sier er det kanskje noe "Tvangsmessig" over det. For oss betyr det at du ikke har noen erfaring med at krangler eller irritasjon har ført til noe godt. 

Det kan det.

Det kan høres ut til at du ikke har tillit i deg selv til at parforholdet faktisk er sterkt nok til å tåle en krangel eller to, eller at det er meningen at dere skal ha uenigheter eller konflikter. Når alt handler om å holde den andre "happy" mister vi litt kontakten med oss selv og hva vi vil eller trenger. Dette vil i sin tur igjen gå ut over våre følelser for den andre part og kjærligheten forsvinner til slutt.

Derfor er det vikig å ta dine egne behov på alvor, og gi uttrykk for dem. Ikke nødvendig vis på en krevende måte, men mer i en slags anerkjennende form. "Jeg innser at jeg trenger trygghet i parforholdet vårt, ellers mister jeg meg selv i dette og vil kanskje miste kjærligheten også?"

En måte å finne trygghet på er ganske enkelt å vite mer. Jo mer vi vet om noe ellers ukjent, jo mindre truende blir det. Kanskje er det fordi de mest truende bildene danner vi inni oss selv?

Jeg vet også at en etterforskende holdning der du forsøker å sikre deg at ikke noe kan skje eller er i ferd med å skje som kan såre deg, vil være vanskelig å forholde seg til for partneren din uten at han føler seg mistenkeliggjort og automatisk hopper over til å forsvare seg selv.

Om du kan forsøke å komme fra et utforskende sted, hvor du er genuint nyskjerrig på hvordan han har det, og samtidig kan dele noen av dine egne oppdagelser om deg selv, er det gjerne noe helt annet å forholde seg til.

Klarer du det?

Din vurdering: 
Average: 4.3 (6 votes)
CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.

Skriv ny kommentar

CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.
Go to top