Mannen blir sint og sur uten grunn

Handlevogn

Din handlevogn er tom.

Jeg og min mann har vært sammen i nærmere 7 år (gift 3 år) og har tre barn. Vi er veldig glad i hverandre og trivs godt i selkap med hverandre.

Min mening om ekteskap er at det ikke skal være et fengsel. Det er viktig å gjør ting vi har lyst til og kose oss mens vi lever. Derfor har min mann ''lov'' til å dra på gutteturer når det dukker opp noe som frister. Jeg ønsker han god tur. Min mann kan dra ut på fest ofte fordi jeg vil han skal kose seg. Det verste jeg ser er kvinnfolk som bestemmer over hva mannen skal gjøre. Jeg vil at min mann skal ha det gøy.

Grunnen til at jeg er lite ute på fest og turer er pga små barn. Jeg har mye hobby jeg kan kose meg med og liker å vær litt alene. Så det er ingen problem at han tar seg en tur ut. Min manns kompisser sier at han har verdens snilleste kone, de skulle ønske de var i hans sko. Men vi er også flinke til å kose oss sammen. Jeg liker å legge alt til rette for at min mann skal ha det godt. Jeg liker mannen min. Han er en fin type. Han er godt likt av andre folk.

Men... Han er ikke like gavmild tilbake. Kan vær veldig egoist. Han bryr seg lite om mine ønsker at han skal bli med på familie aktiviteter. Han blir bare sur og sier han ikke er intrisert. Han velger ofte fotball og kompisser fremfor mine behov. Det sårer meg. Jeg er veldig opptatt av familie. Han blir plutselig dritt sur eller forbanna sint av ingenting. Han kan også svare meg veldig frekt. Jeg kan få kjeft pga de minste småting.

I begynnelsen lukket jeg ørene. Jeg vet det ikke er meg han er sint på. Det er stress eller en sår knute inni han fra gammalt av. Men i lengda klarer jeg ikke å høre på det. Jeg går hele dagene med en vond klump i magen fordi jeg gruer meg til neste utbrydd. Jeg går lett på tå og tenker meg nøye om før jeg snakker ford jeg er redd han plutselig skal bli sur. Og når han blir sint og sur og kjefter på meg. Så får jeg kjempe vondt i brystet og blir lei meg. Tenk at han skal kjefte på meg fordi pomesfriten hans ikke låg helt fint oppi takeaway - boksen...!

Jeg har tatt det opp med han flere ganger. Han har forsikret meg om at jeg gjør ingenting galt. Han har ingen grunn til å ære sint på meg. Av og til nekter han for at han har vært sint en dag. Han ser det ikke selv. Når han innrømmer at han har vært sint så sier han at han ikke vet hvorfor han ble sint. Og så sier han at jeg må tåle å få kjeft av og til. NEI, det skal ikke være nødvendig med kjeft i et parforhold!! Jeg selv tror at han har en knute inni seg som trenger å bli løst opp.

Jeg tror det er noe som stammer fra foreldrene, eller bare moren hans. Etter som jeg har forstått så har ikke hun vært en super mor. Og jeg hører likhets trekk fra min mann og min svigermor angående sinne og lett irritasjon. Han liker ikke å snakke om henne og barndommen. Jeg elsker min mann. Jeg vet han elsker meg. Vi har det fint sammen. Men jeg klarer ikke mer av de unødvendige utbrydda hans. Jeg blir helt ødelagt inni meg. Av og til skulle jeg ønske at det var lettere å bare dra fra han. Men det er ikke det jeg vil. Vi er et bra team. Han trenger en psykolog mener jeg.

Er jeg helt på bærtur? Har jeg noe i dette forholdet å gjøre? Dette går også utover barna.

Jeg håper og tror at en psykolog kan hjelpe han. Vi har det jo ellers så veldig fint. Og jeg vil ikke miste han.

Dette er et spennende tema og Monica og Sten har tatt en diskusjon på dette på video.

 

Din vurdering: 
Average: 2.8 (6 votes)

Skriv ny kommentar

Go to top