Komplimenter

Handlevogn

Din handlevogn er tom.

Hei, min mann og jeg har det generelt bra sammen. Vi prater godt sammen når det er vanskelige ting som oppstår. Hvis jeg skulle ønske meg en ting i vårt forhold, er det at han var flinkere til å komme med komplimenter innimellom. Han gir nærkontakt og det er jo veldig bra. Når vi snakker om det med å gi komplimenter sier han at han ikke går rundt og tenker på sånt. Jeg foreslo at han av og til tenker gjennom hvorfor han falt for meg og hva han liker med meg. Han svarte at hjernene våre fungerer forskjellig. Har dere noen tips til hvordan han kan øve seg på å gi komplimenter innimellom? Eller skal jeg droppe å ønske meg det?

Vel, uansett hvordan du snur og vender på det er, og blir det et ønske. Faktisk et ønske om å endre ham høres det ut som ut fra det du skriver. Faktum er at for oss alle er vi de eneste som kan endre oss selv. Vi er alle begrenset til å gi uttrykk for våre behov. Det er kanskje det som gjør det så vanskelig å sette ord på dem også? Noen ganger er behovene så sterke at det kanskje er bedre å ikke få dem oppfylt enn å risikere å bli avvist.

Så lenge du fortsetter å snakke om hva du vil han skal gjøre - og legge lite vekt på hva du føler, vil det hele tiden handle om hva han kan gi til deg. Kanskje vil du heller at han skal være opptatt av hvem du er og gi deg komplimenter fordi han har lyst til det og fordi han vet hva de gjør med deg? Da må du snakke mer om deg selv og mindre om din mann. -"Jamen jeg snakker jo om følelsene mine" - sier mange til seg selv når de leser dette. Ja, det er bra, og dette er også et område hvor det er lett å bli litt forvirret. Om jeg sier til min partner noe sånt som: "Jeg føler at du ikke gir meg den rosen og bekreftelsen jeg trenger" - så snakker jeg egentlig mer om hva jeg vil at min partner skal gjøre, enn om mine egne behov.

Sier jeg derimot noe sånt som: "Jeg kjenner på en usikkerhet og en utrygghet som jeg bærer med meg. Noen ganger når jeg lager middag er jeg virkelig usikker på om jeg treffer - om jeg er god nok. Denne utryggheten på om jeg er god nok er noe jeg har kjent på siden jeg var veldig liten, og følelsen likner litt på den jeg gjerne hadde når jeg kom hjem med karakterboken min fra ungdomsskolen. En vanskelig tid." Så lenge jeg snakker om følelsene mine og hva jeg opplever, setter jeg partneren min helt fri til å gi eller gjøre det som er riktig for ham eller henne.

Det er ikke lenger en indirekte kritikk for hennes utilstrekkelighet som speil for min verdi, men kun en formulering av hva som foregår inni meg. Dersom du forstår forskjellen på disse, har du kommet et godt stykke på vei til å kunne forholde deg til samspillet mellom deg og din mann på en annen måte. Nå gjelder det bare å få det til da, og det er sannelig ikke lett - selv om vi gjerne vet hvordan.

Din vurdering: 
Average: 3.7 (3 votes)
CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.

Skriv ny kommentar

CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.
Go to top