Jeg jeg er så glad i ham, men....

Handlevogn

Din handlevogn er tom.

Hei, jeg er samboer med en utrolig fin fyr, vi har vært sammen ett år. Jeg var noe usikker da jeg gikk inn i relasjonen, og denne usikkerheten er vedvarende. Enkelte ganger elsker jeg ham over alt på jord, andre ganger føler jeg at vi er så forskjellige at jeg vil bryte ut. Likevel er det noe som får med til å bli. Kjærlighet kanskje? Mine tidligere forhold har vært preget av veldig mye "frem og tilbake". Nå har jeg funnet en kjekk gutt som virkelig vil satse, og jeg blir så redd! Jeg er redd for å bli værende, og redd for å bryte ut. Jeg føler at det kommer til å ta slutt før eller senere fordi vi er så ulike, men orker likevel ikke tanken på at jeg ikke skal ha ham i livet mitt. Jeg har jo lyst til å bli, men hans mindre sterke sider begynner å irritere meg, og jeg har begynt å tvile på om disse trekkene er noe jeg kan leve med. Det er ikke noe han gjør, men mer genrelle trekk ved hans personlighet som plager meg. Er dette tegn på at jeg bør bryte? Aller helst vil jeg ha noen tips om hvordan la være å fokusere på de negatvie trekkene med ham, for det er så mye bra der. Tror kanskje det er forpliktelsesangsten min som slår inn?

Det du beskriver er for oss helt normalt og forventet. Etter den opprinnelige forelskelsen kommer hverdagen og vi begynner å legge merke til de mindre tiltalende sidene ved vår partner. Mest sannsynlig er det slik for partneren også - om enn kanskje i en annen grad.

Usikkerhet er også helt vanlig og en del av hele "spillet". Vi mener naturen har skapt oss slik at vi skal ha tvil, håp og vanskeligheter, fordi det blant annet er gjennom utfordringer og motstand vi vokser. Vi har alle et iboende behov for å heles, og derfor velger vi den partneren som er best skikket til å hjelpe oss til å bli helere og bedre mennesker - selv om det ikke virker slik alltid.

Det er ikke slik at alle parforhold er ment å vare, men alle har et potensiale. Om parforholdet får lov å utvikle seg er opp til partene. Når du nå legger merke til de sidene av ham som irriterer deg, er det fordi dette speiler sider av deg selv du kanskje har behov for å bli bedre kjent med. Med mindre parfoholdet er direkte destruktivt, er det ofte mye å hente på å krumme nakken og stå i det som skjer.

Ulikheter er gjerne nøkkelen til vår eget utviklingspotensiale. Vi velger ikke vår partner tilfeldig. Det er en underliggende visdom i hvem vi forelsker oss i. Hva vi har tilfelles med vår elskede er bare en av flere aspekter. I tillegg kommer også noe vi ser opp til hos partneren vår, men også noe i partneren vi ikke vil vedkjenne i oss selv og som vi på et dypere plan trenger å bli kjent med. Partneren vil hjelpe oss med det enten han eller hun vil eller ikke. En til er sikkert, og det er at vedkommende ikke er klar over at det er det han eller hun gjør.

Tvilrådigheten din kan kanskje ha noe med forpliktelsesangst å gjøre som du avslutter med, men det kan også være at det ikke var slik du hadde sett det for deg?

Ta mot til deg og snakk med partneren din om hvordan du har det. Vær tydelig på at du elsker ham om det er det du gjør, og gi også utrykk for den tvilen du sitter på. Vær oppmerksom på at han fort kan oppfatte dette som kritikk eller et tegn på at han er feil - det kommer litt an på.

Føler du eller dere at dere trenger litt trygghet i dette vil vi anbefale å ta kontakt med noen som har spesialisert seg på å arbeide med parforhold. Kanskje du finner noen som passer deg på våre lenkesider?

Din vurdering: 
Average: 3.8 (5 votes)

Skriv ny kommentar

Go to top