Hvordan komme oss videre etter gjentatt utroskap?

Handlevogn

Din handlevogn er tom.

Vi er begge to totalt utslitt etter flere års krangling. Stort sett all krangling har dreid seg om mine mistanker om han er utro. Det eneste vi er enig om er at vi elsker hverandre. Alt dette har ødelagt familien vår totalt. Vi har holdt sammen i 15 år. For litt over et år siden fant jeg ut at han var utro. Han benektet fortsatt, men i løpet av det siste året har han innrømt flere korte eller lengre forhold, helt fra starten av. Jeg har hele tiden bare hatt en magefølelse av at han har vært utro, og det var godt på en måte å få visshet. Vi har det siste året både, grått, kranglet og kjempet for forholdet og jeg vet at han angrer på det han har gjort. Helt til han kommer til et punkt når raseriet tar overhånd. Det er i disse periodene jeg sliter og stiller spørsmål som hvorfor og hvordan kunne du gjøre dette mot meg. Han når til slutt et punkt hvor han stenger alt ute og jeg ser han blir en helt annen person. For en uke siden var han igjen utro på grunn av et voldsomt sinne mot meg, omstendighetene rundt siste utroskapen har fått både han og meg til å innse at han har fryktelig store problemer, han er nå utslitt. Vi har snudd opp ned på alt det siste året for å prøve å redde forholdet, men nå greier jeg ikke å bo sammen med han lenger. Han har i alle år jobbet på sjøen, men for 7 måneder siden skaffet han meg jobb på samme båt og vi har hatt det helt fantastisk, jobbet godt i lag, lange perioder med fri, god økonomi, reist mye osv. I det hele tatt konsentrert oss helt og holdent om hverandre. Vi har to barn på 17 og 22 år. Den yngste er hans sønn fra et tidligere forhold, der mor døde i 2006. Gutten har bodd hos oss siden 2002 og jeg har fungert som mor for han. Vi har nå innsett at vi trenger profesjonell hjelp skal vi greie å komme videre om vi enten bor sammen eller hver for oss. Det mest vanskelige for han er fortvilelsen han kjenner når han kommer til seg selv og ser ødeleggelsene han har gjort i sinne overfor meg. Han når et punkt der kritikken fra meg synes ham uberettiget, men det kan gå lenge mellom hver gang jeg kommer med kritikk, men av og til blir min fortvilelse for stor og jeg må bare få det ut. Må legge til at sexlivet fungerer godt, vi har hatt sex nesten hver dag det siste året, men kanskje det heller ikke er normalt? Føler at vi bruker sex for å klamre oss til hverandre i fortvilelse. Han sier nå at de fleste ganger han har vært utro er det i sinne overfor meg, vil straffe meg på en måte, men han blir så usigelig lei seg og fortvilet når han etterpå ser hva han har gjort, nesten i affekt. Jeg har flere ganger lurt på om han har psykopatiske trekk. Nå i helga har han for første gang innsett at han trenger hjelp og tok skrittet og ringte Mental Helse. De ga ham flere råd, men det viktigste var å søke seg profesjonell hjelp fort. Han har et voldsomt sinne som er rettet mot meg og barna. Men har aldri vært voldelig. Utad er det ingen som kan tro det om han. Han er omgjengelig og trivelig, han er godt likt av alle. Han er heller ikke i jobbsammenheng mottagelig for kritikk, reagerer da også med sinne, men ikke så mye som her hjemme. Vi er helt utkjørt og fortvilt hele familien og trenger hjelp, og da gjerne i form av et behandlingsopplegg kanskje i privat sammenheng. Dette kan ikke ordnes poliklinisk. Min sønn (fra et tidligere forhold)har nå gitt meg valget mellom han eller min mann. Han greier ikke å se på lenger hvor ødeleggende det er for meg. Jeg eier snart ikke krefter. Har dere noen råd å gi oss på veien videre? Hilsen fortvilt

Kjære fortvilt. Hva skal man si?

Det er på mange måter en veldig turbulent historie du forteller, og jeg sitter klart igjen med et inntrykk av at dette er en stor belastning for dere begge. Vanskelig å si hva som er hva ut fra hva du skriver, men dersom din mann har blitt oppfordret av Mental Helse til å søke hjelp, vil jeg sterkt anbefale å følge den oppfordringen. Ta kontakt med ditt lokale familievernkontor og forklar situasjonen dere begge er i. 

Det er ikke lett å komme med råd heller i en slik situasjon du beskriver. Har en følelse av at dere begge trenger støtte og hjelp til å få satt ord på det som er vanskelig - helst i trygge omgivelser.

Dere lever også i en stefamilie-situasjon som i langt de fleste tilfeller kompliserer det hele. Ikke bare er det mange flere mennesker involvert - det er også en situasjon hvor det nesten aldri er mulig å tilfredsstille alle. Resultatet er skyldfølelser, dårlig samvittighet og manglende tydelighet. Dette gir parforholdet særdeles vanskelige kår. Du kan se og høre mer om det på vårt video-intervju om stefamilier: http://parterapeutene.no/artikler/om-stefamilier-og-dine-mine-og-vare-barn

Tror ikke jeg kan anbefale stort mer enn det Mental Helse har gjort: Sørg for å få profesjonell hjelp - være seg privat eller offentlig. Har du tid til å vente, er jo det offentlige tilbudet rimeligst. Haster det, vil vi anbefale en terapeut eller en institusjon som har spesialisert seg på parforhold.

Kanskje kan artikkelen Russisk rulett med parforholdet gi deg noe inspirasjon til å lete videre?

 

Din vurdering: 
Average: 2 (1 vote)
CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.

Skriv ny kommentar

CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.
Go to top