Hvordan finne fram til en genuin vilje om å redde ekteskapet?

Handlevogn

Din handlevogn er tom.

Hvordan finner jeg lysten til å finne tilbake til mannen jeg har vært gift med i 15 år og har to små barn med. Fornuften forteller meg hva som er riktig og best men det er som om jeg ikke får følelsene med, at jeg ikke vil det som er rett. Jeg lengter meg langt bort, men blir i forholdet uten å slippe mannen min innpå meg. Jeg har ingen tro på at det skal bli annerledes. Har på en måte allerede fordømt forholdet. Familieterapi har ikke hjulpet på mine holdninger selv om det har hjulpet oss til å snakke om ting i trygge omgivelser. Det jeg ser er at vi begge må jobbe hardt for å forandre oss for å kunne være det den andre trenger - dette blir vi helt utslitt av, og det får oss til å glemme oss selv eller gjøre oss til en annen enn den vi egentlig er.

Vi tror ikke det er meningen at vi skal forandre oss for å tekkes partneren eller som i et slags kompromiss når man har forskjellig syn eller meninger og holdninger om ting. Vi tror imidlertid at personlig utvikling er sentralt og veldig viktig i et parforhold - ja vi tror faktisk parforholdet er en svært viktig rammebetingelse og motivator for dette.

Det kan være vanskelig når alle følelsene er borte og man i tillegg har mistet troren på at man noen gang skal kunne få dem tilbake også. Her synes vi det er nyttig å tenke tilbake litt. Hvordan var det når dere møttes? Hva var det du forelsket deg i hos din partner? Hva har endret seg siden da, og hvorfor kan ikke det endre seg en gang til?

Vi tror ikke dere skal tilbake der dere var når dere var forelsket, men følelsene og hva som var viktig når dere ble forelsket i hverandre er viktig for hvilken relasjon dere bygger. Her ligger også nøkkelen til hver deres personlige utviklingsbehov. 

Det er leit å høre at familieterapi ikke har hjulpet dere. Vi håper dere har gått til noen som har spesialisert seg på par og parforhold. Det er, etter vår oppfatning, svært stor forskjell på individuell terapi og parterapi. Å gå til en terapeut som også tar par og som ikke har en spesialisering på dette, er som å sette en person med førerkort for personbil inn i en semitrailer og håpe at alt går bra.

Vi vet at følelsen for den andre og interesse for hverandre henger tett sammen. Slipper du ikke partneren innpå deg, kan det fort bli gjensidig, og da forsvinner interessen også. Nå er nok dette litt høna og egget greie også siden en interesse fra partneren gjerne må være til stede (sammen med en tillit til at partneren ikke benytter anledningen til å såre) for at man skal kunne slippe ham eller henne innpå seg. Resultatet er nesten alltid det du beskriver nå: Følelsene er borte.

Så for å svare kort på spørsmålet ditt: Du finner lysten til å finne tilbake i å gjenfinne gamle minner om hvordan det var å være forelsket og gjennom å søke støtte hos profesjonelle. Dernest kan du jo også forsøke å få tak i en genuin (ikke-beskyldende eller -dømmende) interesse for hvem partneren er i dag. Hvordan har han eller hun det egentlig? Hva er det han eller hun savner i praforholdet? Hvorfor har det blitt slik?

Vær obs på at dette IKKE handler om å fordele skyld. Det handler om å utforske hvordan det kunne ha vært om begge hadde valgt det litt annerledes på samlivets lange vei.

Din vurdering: 
Average: 3.9 (10 votes)
CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.

Skriv ny kommentar

CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.
Go to top