Veien ut av en krangel: Tilknytningmønstre og konkrete eksempler - Artikkel

Handlevogn

Din handlevogn er tom.

Tilknytningsmønstre

Tilknytningsmønstre, også kjent som “Bonding Patterns er en relasjonsmodell utarbeidet av dr Hal Stone og dr Sidra Stone. Modellen forsøker å forklare hvordan vi relaterer til hverandre gjennom vår “indre familie”. Med indre familie forstår vi arketypiske deler av oss som for eksempel mor, far, barn (jente eller gutt). Disse delene er der hos alle i varierende synlighet. Sagt på en annen måte, det du er vokst opp med og som er normalt for deg representerer de brillene du ser verden med.

Et tilknytningsmønster er en emosjonell tilknytning og helt normalt og grunnleggende i nære relasjoner. Forholdet mellom mor og spedbarn er et tilknytningsmønster vi alle har vært en del av. Det samme kan sies om far og hans barn.

Tilknytningsmønstre er helt normalt hos oss alle og antyder ingen form for patologi (psykisk sykdom) i seg selv, det er kun mønster vi beveger oss etter på det ubevisste plan.

Disse tilknytningsmønstrene har vi med oss fra egen oppvekst og derved angir det hva vi anser som normalt. Hva vi anser som normalt vil vi ofte forsøke å etablere med vår partner. Dette gjelder både gjentagelser og motreaksjon til etablerte mønstre. Vi snakker ofte om kompatible mønstre mellom partnere. Vår oppgave er ikke å si om noen passer sammen eller ikke. Det vi vet er at livet har forskjellige faser med forskjellige utfordringer. Ved å gjenkjenne et tilknytningsmønster, gir det oss en mulighet til å velge atferd.

La oss se på et eksempel:

Mari og Per er nybakte foreldre og har vokst opp med forskjellig holdninger til omsorg. Per er opplært til at skal du bli tøff må du tåle noen trøkk i livet. Han mener at en ikke må være på pletten med en gang en baby skriker eller et barn uttrykker sin misnøye. Mari har lært at kjærlighet er å være der 100%. Når så deres eget barn skal legges i egen seng har Mari og Per helt forskjellige måter å håndtere denne utfordringen. Ved å se hvilket mønster de har med seg, er det også mulig å stille spørsmål omkring det en har lært.  Hvorfor en mener det en mener etc. En forståelse av modellen gir mer fokus på følelsen og derved kan en se på alternative måter å møte dette på. Er jeg en dårlig mor om jeg venter 20 sekunder på å gå bort til mitt barn? Får virkelig barn bedre lunger av å skrike? En ting er sikkert, begge er glad i sitt barn,

Kjærligheten er så viselig anlagt at den vil prøve å utvikle deler av oss selv. Egenskaper som vi gjerne ikke hadde mulighet til i den familien vi vokste opp i. For Mari kan det være at hun ikke er en dårlig person selv om hun erkjenner egne behov. For Per kan det være at han må lære å kunne argumentere verbalt for hvorfor han mener det han mener.

Den indre familien vi har med oss sier noe om hvem vi er i parforholdet og dette kommer ofte ekstra til utrykk når vi får barn. Da kommer de usynlige “det er dette som ernormalt”. For Per og Mari sin del vil det nok være at han falt for nettopp at hun viste så mye empati og Mari elsket at Per kunne si sin mening og være mindre opptatt av hva andre tenkte om han. Det positive tilknytningsmønsteret fungerte bra når de var 2, men settes på prøve når de trenger å bli enige om en felles linje overfor hvordan håndtere babyen.

Et annet eksempel kan være at din mor var veldig kontrollerende når du vokste opp og dette fører gjerne til at du tiltrekkes av sterk kvinner som gjerne er god på kontroll. Først er dette karaktertrekket tiltrekkende, fordi du kjenner deg trygg og du vet hvordan du skal forholde deg til dette. Etter en stund vil tryggheten føre til at du vokser og føler behov for å utvide dine grenser: du vil ikke lenger vil bli kontrollert. Du kan da trekke deg bort, trosse henne eller rett og slett bare ignorere din partner.

Utviklingen fra et statisk mønster som gjerne oppfattes som noe positivt, der du er fornøyd med at den andre tar stryringen og din partner føler seg viktig og elsket, oppleves som det motsatte når dette mønsteret utfordres. Istedenfor at dette oppfattes som en normal utvikling, oppleves det gjerne som at en ikke passer så godt sammen. I det at man utvikler seg og utfordrer et etablert mønster blir det ofte en del konflikt/krangling (høylytt eller stille).

Den nye følelsen av å være utilpass utfordrer deg. Det er ofte da vi går inn i “bare du endrer deg…… så…..” Denne følelsen vekker gjerne det å være maktesløse (når en barnefølelse utfordres er det ofte en vanlig første reaksjon. For å ikke kjenne på denne maktesløsheten begynner en gjerne med DU komunikasjonen. DU skal endre deg.

Etter en konfliktfylt periode vil ofte harmoni og trygghet gjenopprettes. Når tryggheten er på plass igjen fører det ofte til behovet for få det enda bedre, og behovet for ekspansjon og egenutvikling oppstår på ny. Å utfordre disse statiske tilknytningsmønstrene (som oppleves som en trussel mot parforholdet) er egentlig bare selve tilknytningen.

I siste tilfeller av kontroll som gjerne først føltes trygt, og nå oppleves som begrensende, gir en mulighet til å ta mer styring i eget liv. Denne muligheten er først mulig etter DU komunikasjonen. Dette er helt normalt - å skylder på din partner- og gir en mulighet til å se klarere hva jeg bidrar med og hva du bidrar med. Når du starter å se mer på deg selv, kan du stille deg selv spørsmål som“ Hva kan jeg gjøre for å ta mer styring i situasjonen?”. “Hvordan kan jeg bidra til å endre mønsteret?” “Hva trenger jeg i denne situasjonen?” etc.

Å endre mønster føles ofte som å kutter deg løs fra det som bandt dere sammen. Dette er truend for balansen og da er det lettere å skylde på den andre. Den virkelige smertefulle delen kommer når en tillegger den andre en bevisst handling som gjerne sier at  “hvis han / hun var glad i meg ville de ikke gjøre sånn”.  

Det er ofte her vi stopper opp. Vi ser kun hva vår partner gjør,  og blir sittende fast i “DU sier”, “DU gjør”, DU… DU…... Ønsker en å komme videre fra disse konfliktene kan en starte å se seg selv i speilet. Hvordan bidrar jeg til denne konflikten? Hvilke følelser sitter jeg med?

Sannheten er at vi ofte drives mot utvikling som naturen har sine sesonger. Kjærligheten vil gjøre oss til helere menneske, der du kan utvikle de deler av deg selv som du gjerne ikke hadde så god kontakt med i din oppvekst.

I disse tilknytningsmønstre holder vi opp speil for hverandre slik at en må enten være fornøyd med ting som de er - et statisk mønster - eller vi må endre oss selv. For mange er disse mønstrene det vi har lært å gjøre for å bli elsket i familien, derfor vil endring føles truende. Redselen for ensomhet. Redselen for å bli avvist. Redsel for å bli latterliggjort m.m

Har du lagt merke til at vi ikke har tatt opp dette med skyldspørsmålet her? Det er en god grunn til det, og den er veldig enkel: Det har ingen betydning! Jeg bidrar med mitt, og du bidrar med ditt. For å stanse denne runddansen, trenger du å være i kontakt med de følelsene som driver deg selv. Kan disse møtes på en annen måte? Dette gjelder for begge. Selvfølgelig betyr det ikke at du skal akseptere eller tåle alt den andre måtte hive mot deg. Når vi på hver vår kant klarer å være i berøring med følelser, uttrykke de og se seg selv i speilet med egenkjærlighet og vilje til å se hvordan jeg bidrar- da er vi i et modus som trengs for endring.

Dette vil vi komme mer tilbake til i neste del av kurset.

Type innhold: 
Tekst

Skriv ny kommentar

Filtered HTML

  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Tillatte HTML-tagger: <img> <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd> <br> <p> <img> <table> <tr> <td> <img>
  • Automatisk linjeskift

pingback format

  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Tillatte HTML-tagger: <a> <em> <strong> <cite> <blockquote> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Automatisk linjeskift

Plain text

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Internettadresser og e-postadresser konverteres til lenker automatisk.
  • Automatisk linjeskift
CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.
Go to top