Utroskap

Handlevogn

Din handlevogn er tom.

Når en av partene i et intimt parforhold befinner seg i et sidesprang, er det svært ofte starten på slutten av et kjærlighetsforhold. I de aller fleste tilfeller skyldes nok dette også at det er noe som mangler i det parforholdet man er i, og som oftest er det en manglende eller sterkt dalende kjærlighet som får skylden.

Jeg lurer imidlertid litt på om det kanskje ikke er mer enn som så under overflaten. Når en dalende kjærlighet blir den offisielle årsaken til problemene kan det kanskje like fort være vårt behov for å ha en forklaring på dette som noen ganger virker så irrasjonelt av oss å gjøre.

La det være helt klart: Utroskap er IKKE greit. Det er ikke slik at dette skal man ignorere for å redde ekteskapet, men det trenger heller ikke ødelegge det. Om den utro parten tar ansvar for feilskjæret fullt og helt, kan det være håp.

For oss som jobber med par er et sidesprang også informasjon. Det sier noe om at relasjonen - altså parforholdet ikke har det bra. Det kan ganske enkelt ikke fortsette som før - noe de aller fleste som har "overlevd" et sidesprang kan si mye om.

Det er også denne biten som er så spennende. På overflaten kan det virke som om det er naturlige forklaringer til det hele, men vi vet at det er mer enn det.

Men hvordan få tak i dette underliggende? Det er ikke enkelt, men et utgangspunkt kan jo være å spørre seg: Hva var det den utro part fikk med den han/hun var utro med og som han eller hun ikke har i sitt vanlige parforhold? Hvilke forandringer må skje for at han eller hun skal få dette i sitt nåværende parforhold?

Disse spørsmålene bør stilles - og besvares av begge partene!

Dere er i parforholdet sammen og det er sjelden bare EN årsak til at ting skjer. Det aller viktigste er allikevel: Ta ansvar for det du har gjort - ikke delvis, men helt og fullt! Ikke noe "Ja, men...."

Vurdering: 
CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.

Kommentarer

Hva bør jeg gjøre når mannen har hatt et sporadisk forhold til en annen kvinne et helt år. Jeg har gitt han sjanse på sjanse men han vil ikke bryte kontakten med henne. Samtidig sier han at han elsker meg og ikke vil dra fra meg og barna. For øyeblikket tilbringer han en uke i hennes hus... Jeg har alltid elsket han og tenkt at det er oss bestandig, men nå begynner jeg å få nok og kjenner jeg er helt fortvilet. Hva er lurt å gjøre?

Enkelt fordi det er enkelt sagt: Du må bestemme deg for hvor dine grenser går og samtidig være tydelig med dem. Hva er OK for deg og hva er ikke OK for deg? Forstår han det? 

Vanskelig fordi dette alltid har konsekvenser - noe som kanskje delvis er årsaken til at du ikke har vært tydeligere så langt. Du risikerer jo at han velger "feil" om du begynner å si i fra hva som er dine krav og forventninger her. Dersom det ikke er OK for deg at han akkurat nå tilbringer en uke hos en annen kvinne, hvilke konsekvenser bør det ha at han, på tross av at du eventuelt har satt en grense, allikevel velger å trosse den? Hvor er dine følelser i dette? Er det OK at han tilsynelatende ikke synes dine følelser er viktige nok til at han velger å forholde seg til bare deg alene?

Hva kunne skjedd om du sa klart i fra at nok er nok! Enten henne eller meg?

I beste fall blir det en konflikt - eller krangel om du vil. Dette vil tvinge han og dere til å ta en ny kikk på hva det er som foregår i parforholdet - og hva det er som mangler som gjør at han må finne det utenfor parforholdet deres. 

Alternativt velger han henne, og du er fri til å velge en partner som er villig til å satse på deg.

I værste fall fortsetter alt som før. Kanskje greier han å overbevise deg om at han elsker deg så høyt at det vil være en stor og forferdelig synd om alt skulle ende på grunn av noen sporadiske forhold - og dessuten er det kanskje ikke hans feil?

- eller...

 

Hei, jeg har et heller kinkig problem vil jeg si.

I februar møtte jeg "drømmemannen", vi ble kjærester etter kort tid. Siden jeg selv hadde mage guttevenner så brydde jeg meg ikke om at han hadde mange veninner. Det er jo selfvølgelig greit.

Men en av de jentene utmerket seg med at hun alltid sendte meldinger til han, uten at han noen gang nevnte henne som veninne. I Juni slo han opp med meg for en ukes tid, da han dro til syden, for så å angre seg med en gang. Selvfølgelig hadde han møtt henne i syden og etter at vi hadde vært sammen igjenn i rundt en måned fortalte han meg om henne fordi han følte seg så råtten.

Det knuste selvfølgelig hjertet mitt, men siden han var så knust så tenkte jeg at han måtte få en sjangse til, det var jo lite sannsynlig at han ville gjøre det igjenn... Mistake nr. 1..

I august flyttet vi sammen til en ny by. Livet var fantastisk og forholdet vårt hadde aldri vært bedre. Men så la jeg merke til den merkelige mobilbruken hannes, og jeg gjorde en tabbe og så på meldingene hans. Der fikk jeg se ikke bare én, men flere jenter han regemlmessig flørtet med. Han sa til dem at han var singel og ønsket å finne drømmedama. Det verste var vell en veninne av han, hvor de snakket om å få barn i lag, og det var ingen tvil om at de to hadde hatt samleie den siste uken. Dette rev hjertet mitt i filler, da vi akkurat hadde funnet ut at jeg var gravid.

Da jeg etter en måned klarte å mote meg opp til å konfrontere han så la han seg flat og beklaget så mye og forklarte at han ikke hadde klart å slutte med det etter at vi ble singel. Han inrømte at han hadde flørtet mye med flere jenter, men at han aldri hadde møtt dem. Og han nektet for å ha hatt samleie med noen.

jeg var så lykkelig for endelig å ha blitt gravid, og så utmattet etter krangelen, så jeg vet ikke hvordan, men jeg endte opp med å tilgi han på nåde, Kunn pga babyen.

 

Nå er jeg 5 måneder på vei, og han har vært eksemplarisk etter den forige konfrontasjonen. Men så fikk jeg en så ekkel følelse da jeg la merke til hvordan han var med telefonen sin igjenn. Så da han dro ut av huset gikk jeg inn på Ipaden hannes. Og fikk da bekreftet at han ikke har forandret seg. Det var spor av at han hadde holdt seg på matta og avvist flere etter konfrontasjonen. Men nå har han da sklidd ut igjenn.

Jeg har altså klart å bli gravid med drømmemannen, som viser seg å være en notorisk playboy.

Hva skal jeg gjøre?! Jeg er rådvill, hadde det ikke vært et barn i bildet så ville jeg ha dratt for lenge siden og flyttet tilbake til den andre siden av landet.

 

 

Sider

Skriv ny kommentar

Go to top