TV-dokumentaren Skilt på NRK1 og krangling

Handlevogn

Din handlevogn er tom.

Av naturlige grunner følger jeg mer enn gjerne med på den svenske dokumentaren Skilt som for tiden går på nrk1 tirsdager klokken 22:30. I siste episode med tittelen: Men hva med barna? presenteres det en statistikk som med all tydelighet skal underbygge en påstand om at krangling i parforhold medfører større psykiske problemer hos barna i disse parforholdene enn selve skilsmissen. Dette provoserer meg en smule for å si det mildt.

Det er hevdet mer enn en gang at det finnes tre typer løgn: sort løgn, hvit løgn og statistikk. I dette tilfellet er jeg fristet til å hevde at vi er presentert for det siste. For oss som i lengre tid har drevet med terapi - spesielt i parforhold, vet vi at en konflikt mellom foreldrene ikke nødvendigvis er skadelig for barns psyke. Det kommer helt an på hvordan foreldrene håndterer det hele. Her kan det nok hevdes at de aller færreste foreldre har noen gode mønstre på hvordan konflikter bør håndteres seg i mellom, og derfor i vanvare belaster barna og påfører dem problemer.

Jeg mener konflikter ikke bare er en naturlig del av et intimt parforhold, det er på mange måter nødvendig om vi skal ha noen som helst form for utvikling til helere mennesker. Vi endrer oss ikke med mindre smerten i å forbli uendret er større enn smerten ved å endres. Konflikten er en del av dette smertetrykket.

Det er mange måter å håndtere konflikter på. Mange takler det dårlig og det glir noen ganger over i sjellsord og personangrep - noen ganger også fysisk. Når barn opplever at deres foreldre ikke er i stand til å håndtere uenigheter gjør det dem redde, og noen ganger sliter de med det i lang tid videre i oppveksten også. Noen foreldre bruker til og med barna som våpen og brekkstang, og det er vel unødvendig å si at dette er enda mer skadelig for barn.

Om barn opplever at foreldre er sterkt uenige om ting - la det gjerne være "varmt" - men greier å holde diskusjonen på et saklig nivå og unngår nedsettende personangrep på hverandre og i tillegg greier å bli ferdig med en diskusjon - har barn langt fra vondt av å oppleve at foreldrene krangler. Som barn lærer vi alle hvordan vi relaterer til andre gjennom hvordan våre foreldre relaterte. Som liten pike lærer vi og etablerer en forventning om hvordan kvinner behandles av menn gjennom hvordan far behandler mor, og vi lærer holdninger om menn gjennom mors holdning til far. Ditto for små gutter.

Disse mønstrene tar vi med oss inn i de voksnes rekker. Vi bruker disse mønstrene når vi treffer en partner som vi forelsker oss i, og forsøker som best vi kan å forholde oss til den andre slik vi tror voksne mennesker i en intim relasjon forholder seg til hverandre. De ferreste av oss har hatt foreldre som var eksperter på relasjon og dette bærer våre spede forsøk på å relatere til andre stor preg av.

Gjennom konfrontasjoner og uenigheter med de vi elsker høyest tvinges vi til å gradvis endre måten vi er i parforholdet sammen på. Vi forandrer oss mot å bli et helere og "sunnere" menneske mentalt sett.

Vurdering: 
CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.

Kommentarer

Jeg liker nok TV serien In Treatment mye bedre. Her lærer jeg masse om hvordan folk kan mestre og bedre sin egen psykiske helse bedre

Sider

Skriv ny kommentar

Go to top