Lykkejakten

Handlevogn

Din handlevogn er tom.
Illustrasjonsbilde lykkejakten

Vi leser og hører så mye om lykke disse dagene, at vi blir rent deprimerte av å ikke kjenne oss “lykkelige”. Det blir så stor avstand mellom hva vi egentlig føler og hvordan vi tenker at en lykkefølelse skal oppleves. Denne avstanden gir mange triste bieffekter som økt følelse av ensomhet og “sånn skal det ikke være”. Dette gir igjen næring til den delen av oss som føler oss mislykkede eller er redd for hva andre skulle oppdage om de egentlig ble kjent med oss.

For par betyr dette ofte, at du ser mer og mer de tingene du ikke liker med din partner. Når du ikke lenger liker den du selv har blitt i et parforhold er det virkelig fare på fære. På spørsmålet “hva er det som gjør at par går ifra hverandre” er det tydelig at “når jeg ikke lenger liker den jeg er sammen med deg”, da må jeg ta affære. Da er de plutselig et valg mellom meg og min identitet og å være i et parforhold. Altså et eksistensspørsmål.

Den konstante lykkejakten på det ytre lykke, bidrar ofte til at en oftere ser manglene. Som når jeg på ferie ble stoppet av en hyggelig dame som skulle vise meg noe magisk. Hun tok frem en krem som hun smurte iherdig på mine rynker. Det ble tydelig at linjene ble mindre, og etter at jeg insisterte på å tenke meg om, gikk et par timer og linjene var linjene like fullt tilbake. Altså ingenting hadde endret seg annet en at jeg ble bevisst linjer i fjeset som jeg ikke hadde lagt merke til før.

Vi blir matet om hvordan et lykkelig par “skal” være. De skal være forelsket hele tiden, gjøre hverandre bedre og ikke krangle. Disse illusjonene tydeliggjør forskjellene i et forhold og bidrar således til et bilde av at vi ikke er lykkelige. “Feil” i et forholde er ikke lengre rom for forbedring, men blir til “vi er ikke lykkelige sammen” og kanskje vi til og med “egentlig ikke passer sammen”.

Hvordan hadde det vært om vi tolket ting annerledes? Som en dårlig følelse kun er informasjon til meg. Informasjon om at noe er “galt”. Om detter brukes riktig kan den gjøre oss mer bevisst hva vi ønsker, hva jeg selv kan gjøre for å oppnå det jeg ønsker. Hvis jeg ser etter de gode tingene og utrykker det til min kjære partner kan kanskje forholdet endres? Får du høre “så fin du er i dag”, eller “det jeg liker med deg er…..” kan stemningen fort endre seg.

Fokuseringen gjør ofte hele forskjellen mellom å føle seg “lykkelig” og føle seg “mislykket”. Tanken: “du gjør meg ikke lykkelig lengre”, kan istedenfor bevistgjøre muligheter ved å tenke “jeg er min egen lykkessmed”. Hva kan jeg gjøre for å få det bedre?

Mange tenker at dette er for enkelt. Og kanskje de har rett. Og kanskje min vinkling kan ha en positiv effekt. Hva med å ha en dag der du bare tenker over alt du liker? Kanskje livet blir litt kjekkere?

Lykke er ikke et mål i seg selv, det er veien du går på :-).

Vurdering: 
CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.

Skriv ny kommentar

Go to top