Hva har "Fatso" med menn å gjøre?

Fatso - 2008

Det er mulig jeg lot meg provosere av et kvinnelig besøk her en helg og at det er årsaken til at jeg skriver akkurat dette. Jeg hadde leid "Fatso" - en film jeg i utgangspunktet ikke hadde så store forventninger til, annet enn det jeg hadde dannet meg gjennom forfilmer og trailere jeg hadde sett forskjellige steder. Jeg hadde sett såpass mye at jeg visste filmen handlet om en ung manns besettelser, nevroser, drømmer og frykt. Det var kanskje noe i meg som identifiserte seg litt med Rino - filmens hovedperson og det var vel derfor jeg reagerte såpass sterkt da besøket umiddelbart etter å ha hørt hvilken film jeg hadde leid uttrykte noe sånt som: "Æsj, den har jeg sett, den er ekkel!".

For et overtramp! For en manglende respekt for min vanskelige ungdom med frykt/kjærlighet-forholdet jeg hadde til mine jevnaldrende kvinner i den tiden! Jeg så filmen mer på trass enn noe annet den kvelden - uten selskap!

Men til saken. Hvorfor er "Fatso" en bra film? Jeg liker filmer som berører meg, og som noe av meg kan identifisere seg med. Filmen handler som sagt om Rino - en lit selskapsky og nerdete ung mann med seksuell erfaring med kvinner lik null. Hans eneste venn kjører rundt i en gammel Ford Granada og er egentlig minst like mislykket som Rino på det sosiale plan. Kompisen benytter, til forskjell fra Rino, enhver anledning til å overbevise seg selv og andre om at han er en Don-Juan uten sidestykke og er verdensmester i det meste - spesielt på det andre kjønn. Rino bor alene i en leilighet, men han blir mer eller mindre tvunget til å bli bedre kjent med det han frykter og lengter etter aller mest når den vakre unge leieboeren flytter inn i leiligheten sammen med ham.

For meg forteller filmen en usminket og ganske så rå historie som de aller fleste menn har et lite snev av gjenkjennelse i. Ikke at alle menn er nerdete og folkesky, men alle har et elsk/frykt forhold til kvinner på forskjellige vis. Filmen sier mye om skam, seksualitet og frykt hos menn. Grunnen til at jeg skriver dette her er også at dette er svært så sentrale temaer i de fleste parforhold for mannen.

Da Maslov definerte sin behovspyramide kom seksuelle behov ganske lavt ned i pyramiden sammen med andre fysiske behov som mat, klær og tak over hodet. På samme måte som mat kan bli en besettelse når du ikke har tilgang på det, kan også sex bli det. Rino drømmer om å elske (med) kvinner og de fleste menn med litt selvinnsikt vet at det ikke bare handler om det fysiske samleiet. Det handler om så mye mer enn det. Menn trenger kjærlighet fra kvinner. Uten den dør de.

I følge studier i USA er det 11 ganger så stor risiko for at en mann tar sitt eget liv når hans partner dør enn motsatt (W. Farrell: The Myth of Male Power, side 169). I Norge er det enkelt å hente statistiske data fra SSB som viser med all tydelighet at menn dør 3 ganger så ofte for egen hånd som kvinner. Mye tyder på at dette skjer i perioder av livet hvor kjærligheten til kvinnen er sentral (aldersgruppen 25-30 og 45-50).


Vi kan jo tenke oss hvilke personlige kriser som ligger bak (kjærlighetssorg, skilsmisser). Vi menn trenger altså kjærligeheten så sårt at mange av oss er liv redde for å bli avvist når vi søker den. Dette er også årsaken til at det er så vanskelig for mange menn å forholde seg til kvinners kjærlighet. Kvinner har gjennom sin kjærlighet mye makt over oss, helt fra vi er små gutter og opplever vår mors kjærlighet. Dersom denne kjærligheten er betinget av en forventet oppførsel eller ytelse for å dekke mors behov kan vi bli svært såret på dette punktet. Så såret at vi sliter med å åpne oss nok til den eller de kvinnene som faktisk er klar for å gi fra sitt hjerte til oss menn.

I motsetning til hva de samfunnet (les: mange menn og kvinner) vil ha oss til å tro er mannen altså langt fra det sterke kjønnet på andre områder enn den rent fysiske. Menn er like redde, skamfulle og nevrotiske som kvinner. I parforhold ser vi også at de er like svake og sterke som sine kvinner, men har andre roller og forventninger til seg selv enn kvinnene.

Dette er det "Fatso" handler om.

Sonitus anbefaler dette innlegget.

Vurdering: 

Kommentarer

Jeg har bare lest boka, og skriver dette med forbehold om at jeg ikke aner hvor store avvik det er mellom boka og filmen. Selv om man ikke kan sette likhetstegn mellom de seksuelle lengslene boka skildrer, og "kjærlighet" slik menn måtte lengte etter denne, tror jeg tolkningen har mye i seg.

Slik jeg leste boka handlet denne lengselen etter seksuell erfaring mer om lengsel etter å bli forstått og respektert av det motsatte kjønn, og litt med ønsket om å bare være "normal" (hva nå enn det er).

Kjærlighet og forelskelse kom ikke inn før helt på slutten, eller?

Tror egentlig ikke kjærlighet og forelskelse kom så tydelig fram i filmen på slutten heller, men mitt poeng her er at det underliggende er den konfliktfylte betattheten av og frykten for kvinners seksualitet. I denne filmen synes jeg mange kvinners sterke og trygge plassering i sin egen seksualitet var veldig fremtredende og mitt fokus er jo at dette påvirker en ung manns inntreden i kjærligheten og forelskelsen også.
Tusen takk for kommentaren

God bloggpost, selv om jeg ikke har sett iflmen (eller lest boka). Og det er nok ganske sant som du sier, at menn tar dette med damer og brudd verre enn omvendt, har selv vært borti det flere ganger. Det er vanskelig å gjøre noe med, men kanskje opplysende blogger som dette kunne hjulpet på.

Det er med litt blandet tilfredshet jeg ser at temaet jeg tar opp i denne bloggposten er i media igjen. I en artikkel i nrk skriver de at Likestilling fører til selvmord. (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7322485)

En provoserende og drøy påstand, som allikevel ikke må forstås dit at likestillingen er problemet. Mitt poeng i denne artikkelen er intet mindre enn at hjertesorg er vanskelig for menn og kanskje enda vanskeligere enn for kvinner? I alle fall ser det ut til at overlevelsesraten er vesentlig lavere i alle fall.

Sider

Skriv ny kommentar

Go to top