Noen er stile og unngår en krangel for enhver pris. Andre tar den helt ut. Uansett hvem du er så har begge ytterpunkter sine fordeler og ulemper. For kranglefanten er det slitsomt å måtte krangle for å bli hørt og for den stille er det utfordrende å få fram sine synspunkter (helst) uten å si noe. Vi tror gjerne på en mellomting. Å uttrykke seg er en kunst som mange tror en er født med eller ikke. Selv om du er født med talens gave så må de fleste av oss øve på å uttrykke oss. Uansett hvem du er så er det mye godt som kan sies om det å krangle.
Vi leser og hører så mye om lykke disse dagene, at vi blir rent deprimerte av å ikke kjenne oss “lykkelige”. Det blir så stor avstand mellom hva vi egentlig føler og hvordan vi tenker at en lykkefølelse skal oppleves. Denne avstanden gir mange triste bieffekter som økt følelse av ensomhet og “sånn skal det ikke være”. Dette gir igjen næring til den delen av oss som føler oss mislykkede eller er redd for hva andre skulle oppdage om de egentlig ble kjent med oss.
Jeg kaller det russisk rullett med parforholdet når man velger å hoppe til køys med en annen enn sin partner. Hva er det som får voksne mennesker til å velge å sette parforholdet på spill på den måten?
Hva er egentlig egoistisk når vi snakker om et parforhold?
Monica snakker fritt omkring konflikter i parforhold og hva fremtidige video-blogg innlegg kan handle om.
