Vokser vi ifra hverandre?

Martha Louse og Are Ben skal skilles og begrunnelsen er at “de har vokst ifra hverandre”. Så  hva betyr det egentlig å vokse ifra hverandre. Det blir ofte brukt som verdens mest naturlige forklaring og derfor er det kamskje ikke noe vi skal stille spørsmål ved. Er det egentlig det? Vokser vi ifra hverandre? 

Vi i Parterapeutene tenker på kjærligheten som noe som er. Det at vi “vokser ifra hverandre”  bare betyr er det mulig at vi ikke lenger har kontakt med denne kjærligheten. Så egentlig er det mer at skuffelser; du gir meg ikke det jeg vil ha, type følelser som gjør at vi naturlig slutter å pleie kontakten. Andre grunner til at kontaktpunktene ikke blir pleiet er fordi vi er redd konflikter og lar vær å bruker tid på disse som ofte betyr at vi ikke kjenner lenger på skuffelsene. Om dette er tilfelle for Martha og Ari vites ikke, og vi vil  ikke spekulere. Det vi er opptatt av er den almenne aksepten for at vi har vokst ifra hverandre.  

Kjærligheten er ment å utfordre oss. Det betyr ikke at ting er konfortabelt eller “slik det skal være”. Her skjer feiltolkninger som gjør oss vondt.Vi vet alle at for å få et parforhold til å fungere er ikke lett. Allikevel blir ofte tolkninger som “er du glad i meg og bryr  deg om meg” vet du hva jeg trenger. Eller at vi ikke er ment for hverandre om forholdet ikke er konfliktfritt. 

Vi tenker at to selvstendige mennesker med hver sin egenart er programforplktet til å være forskjellige. Allikevel blir vi overrasket over at vi er så forskjellige, og kommer gjerne med uttalelser som at “vi er for forskjellige” og derfor har vokst fra hverandre. Det at vi reagerer forskjellig, vil forskjellige ting, har forskjellige verdier blir nå et problem. Her fører ofte skuffelsen til at vi trekker oss inn i oss selv og bebreider den andre for at vi er for forskjellige. Er det egentlig sånn? Eller er det egentlig slik at det er jeg som begynner å se ordentlig. Denne utfordringen vil om ikke håndtert føre til en følelse av at vi har vokst ifra hverandre. Som ofte bare betyr, at du ikke er den jeg hadde håpet at du skulle være.  . 

Når skuffelsen er et faktum og jeg trekker meg inn i meg selv for ikke å bli mer såret, det er da vi trenger å se ting på en litt annen måte. Dette skjer helt naturlig om det har vært sterke følelser i starten. I starten går ting av seg selv. Så begynner den andre å virkelig bety noe for meg og da begynner sensureringen og unngåelse av potensielle konfliker. I mange år går vi mellom skuffelser og at ting blir bra, helt til illusjonene av at dette går over av seg selv ikke lenger får tak. Når illusjonene knuses mot sannhetens klippe vil følelsen av avstand øke og øke. Vi ser alt som ikke er på plass for å rettferdiggjør egne føleelser. 

Da er tidspunktet riktig for bruke “vilje” for å gjenoppta kontaktpunktene. Være modig. Si ting som de føles (uten å legge skylden over på den andre, selv om det føles sånn) og våge å bli såret. Dette er veksten. Dette er den perioden med å se seg selv i speilet, utrykke egne behov, tåle de ubehagelige følelsene  og stille spørsmål som “Hva kan jeg gjøre for at ting skal bli bedre?”

Vi har ingen formening om at Ari og Martha har eller ikke har gjort dette. Ei heller er vi opptatt av å anklage. Noen ganger er oppgaven for vanskelig og sånn er det. Det vi ønsker å påpeke er kun det alment aksepterte utalelsen “vi har vokst ifra hverandre” som vi i bunn og grunn tenker er en illusjon. Man vokser ikke ifra hverandre. Du blir mer bevisst hva du vil ha og så starter veien med å utfordre seg selv gang på gang for å kunne oppleve den gode kjærligheten. 

Vurdering: 

Skriv ny kommentar

Go to top