• NettkursNettkurs for par som ønsker hjelp til å møte vanskeligheter på en bedre måte, når og hvor det passer dere. Nettkurs

  • ParterapiParterapi er for de som vil finne tilbake til den kjærligheten som en gang førte dere sammen. Noen ganger trenger vi hjelp av noen utenfra slik at vi kan se hverandre igjen.Bestill time

  • Intensiv terapiNoen ganger er kan avstand eller andre forhold gjøre det riktig å ta en mer intensiv retning. Ta kontakt for tilbud. Les mer

  • Terapeutisk grunnfilosofiVi kommer fra Creative Couple Therapy i England der problemer i parforholdet er muligheter til å bli et helere menneske. Problemene i parforholdet synliggjør det som trenger en ny tilnærming i oss. Konflikter skal ikke unngås, men møtes. Les mer

Bedre samliv

God samhandling gir grobunn for et levende og nærende parforhold.

Vi ønsker å vise at det går an å utvikle seg igjennom vanskeligheter. Problemløsning er viktigere enn å unngå dem.  Samtidg med at smerten gir god motivasjon for å skifte fokus fra meg til vi - fra ego til en større helhhet. 

Parterapeutene ønsker å inspirere til å gi kjærlighet gode vekstvilkår.

Bestill time

Ønsker du å bestille en første uforpliktenden time hos en av oss, eller kanskje du bare lurer på noe?

Videoblogger

Parterapeutene diskuterer temaer vi vet par er opptatt av. Her finner du et knipe video-opptak som kanskje kan være av interesse?

Les mer >>

Nettkurs

Nettkurs for dere som vil se flere godt fungerende løsninger. Alle parkurs har en praktisk del med konkrete endringstips. 

Les mer >>

Hvor er vi

Vi har kontorer mange steder i landet. Kanskje har vi ett i nærheten av deg?

Les mer >>

Ukas spørsmål

Har du noe du lurer på? Send oss ditt spørsmål - og kanskje er det din problemstilling vi svarer på denne uken?

Les mer >>

Terapeuter

Parterapeutene består av mange parterapeuter på forskjellige steder i Norge. Alle har en bakgrunn fra Creative Coupe Work. l

Les mer >>

Samlivstema

Her finner du mange hundre artikler, svar på spørsmål, blogginnlegg m.m. samlet under ulike emner

Les mer >>

Intensiv terapi / Skype

Noen ganger kan avstand eller andre forhold gjøre det riktig å ta en mer intensiv tilnærming eller via Skype. .

Les mer >>

Terapeutisk filosofi

Som parterapeuter er vårt fokus å møte parforhold i både dine og parforholdets behov. Denne dansen mellom "meg" og "oss" er et viktig fokus for oss.

Les mer >>

Er han verdt det?

Hei jeg er en jente på 17 år som snart har vært sammen med kjæresten min i ett år. Han er en herlig gutt og jeg har blitt veldig glad i. Første måneden var han sekuelt utro med en vennine av meg, jeg tilga han selvom fordi jeg hadde troa på at han hadde endret seg. etter det slo vi opp etter 6 måneder og vi begge gjorde dumme ting som vi tilga, men han hadde ett hemmelig forhold med en på skolen bak ryggen min mens vi holdt på å bli sammen, han sier at det bare var for han ville prøve å komme over meg og at han ikke hadde følelser for henne. Jeg ble jo da sammen med han igjen, så ser jeg at han legger til jenter på snapchat som han jobber med og jeg har hele tiden den tanken om at han kanskje har ett hemmelig forhold bak ryggen min igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for jeg stoler på han, men hvordan skal jeg få bort tanken om at han er utro hele tiden? Hvordan kan jeg vite sikkert at han ikke skjoler noe? Han tørr ikke legge ut bilder av meg eller vise på noen sosiale medja at vi er sammen? Han sier det er for familien, men alle i familien han vet at vi er sammen så ser ikke problemet? Kan noen plis hjelPR meg for jeg vil ha han men samtidig tenker jeg for mye 

Fraværende kommunikasjon

Hei,

Jeg og min samboer har vært sammen i snart to år. Siste året har vi kranglet mye mest fordi vi er to ulike mennesker - jeg er kortsint og tar opp problemer med en gang mens han er langsint og liker å holde på ting i lang tid før han plutselig eksploderer. Når jeg tar opp ting som plager meg gidder han ikke å høre på. Eller hvis jeg ser at han blir sur og jeg spør han hvorfor - nekter han å svare "tenkt litt selv, hvis ikke du forstår det selv så har vi ett stort problem". Jeg fortsetter å spørre og da klikker han enda mer og stormer ut av huset uten å fortelle hva problemet er.

Jeg må sitte og gruble over det uten å bli noe særlig klokere. Det eneste jeg har fått tilbakemelding på er at jeg bruker feil stemmeleie og er frekk i måten jeg snakker på - alt annet er ok. Jeg er veldig direkte og jeg liker ikke å pakke ting inn samt at jeg kan ha en autoritær stemme av og til. Jeg har prøvd å snakke med han på en mer "pusete" måte når jeg er sint, men det hjelper heller ikke da han klarer å vrenge alt over på meg uansett. EKS. Når han kommer hjem fra byen kl 8 på morran og jeg sier fra at slik oppførsel er uakseptabel, klikker han fordi jeg bruker feil stemmeleie og at jeg er en "dritfrekk kjerrig".

Når alt roer seg ned så innrømmer han at det er dårlig gjort å komme hjem fra byen på det tidspunktet og at han skal prøve å komme hjem i anstendig tid neste gang. Når det samme skjer igjen er jeg påpasselig til å bruke mer ydmyk stemme i min misnøye - men så svarer han at jeg må slutte å være beskymret for han og at han allerede har en mor og trenger ikke en til. (selv om vi ble enig om at slik oppførsel hører ikke hjemme hos oss). Annet eksempel er når jeg var syk og skulle hjelpe han med å bære en tung pakke av treverk på over 50kg ned i kjelleren. Når jeg da flere ganger ba han om å stoppe litt opp siden jeg måtte ta en liten pause og siden jeg fikk flis i fingeren ga han meg flere stygge blikk. Da sa jeg i fra med en gang at jeg setter ikke pris på slike blikk. Svaret jeg fikk var "Slutt å sutre da og bare bær, la oss gjøre oss ferdig nå". Det virker som han setter null pris på min hjelp og har null medfølelse eller forståelse for at jeg er syk og ikke i like god fysisk form som han.

Spørsmålet mitt er da om vi er såpass forskjellig personer at vi bør bare skille lag? Eller finnes det noen teknikker på hvordan man kan få en inneslutta mann til å åpne seg mer opp og begynne å diskturere om ting som plager han? Det blir for vanskelig å måtte "tenke seg frem til" hvorfor er han sint? hva har han reagert på nå? hva har jeg sagt feil nå da? var det feil stemmeleie? var det noe frekt? var jeg for direkte? Jeg føler at jeg går på nåler hele tiden.

Bortsett fra det har vi det veldig godt sammen, det er kun småting som ender opp i store krangler. Utroskap er også utelukket da jeg stoler 100% på han. Det at han er ute på byen så sent plager meg kun fordi jeg blir lett beskymret og jeg vet at han han finne på å gjøre dumme ting når han er full (som f.eks bråk ute, sette seg ved rattet i full tilstand etc. ) Dette gjør at jeg våkner opp 10 ganger i løpet av natta og prøver å få tak i han på tlf - men den tar han selvfølgelig aldri da han hører ikke telefonen eller at den er på lydløs.

Det er ikke alltid lett å møte noen snakker hele tiden og da kan det være lettere å ikke forholde seg til det som blir sagt.  Om dette gjelder din samboer vet jeg ikke, og mange ganger kan det være bra å slutte å komme med argumenter når den andre har stengt av. Da er det bedre å spør NÅR det passer å ta opp ting. 

Hvordan vinne tilbake tillit?

Hei,

Jeg er 22 år og kjæresten min 19 år.

Jeg gjorde noe fryktelig dumt. Jeg avtalte å møte ei jente for å ha sex. Dette skjedde via Tinder. Jeg kontaktet flere jenter på tinder, og fant ei jente å møte. Kjæresten min skulle på hyttetur den helgen, så vi avtalte å møtes da. Men heldigvis før hun dro, fant kjæresten min ut av dette. Hun ble knust, og holdt på å gjøre det slutt med meg. Jeg la meg totalt flat. Beklaget alt. Og sa jeg ville gjøre alt for å gjøre opp for meg. Og har gjort alt mulig siden da. Men selvom forholdet fortsatt er bra. Så har hun ingen tillit til meg, hun stoler ikke på meg i det hele tatt. Jeg ønsker å vite hva som kreves for å vinne tilbake tilliten.

Vi har vært sammen i 2 år. Forholdet har gått veldig smertefritt frem til dette. Vi krangler lite. Og er enige om fremtiden. vi elsker å være sammen. Jeg er den hun tenker på hele tiden. Den hun vil være med hele tiden. Og hun det samme for meg. Hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde, kan jeg ikke svare rett på. Det var en dum uke. Som heldigvis ikke endte slik det kunne endt. Jeg kan ikke garantere at jeg hverken ville, eller ikke ville gjort noe med hun jenta. Men ingen ting fysisk skjedde. Jeg har aldri kysset eller gjort fysisk med ei annen jente enn kjæresten siden vi ble sammen. Men jeg tror jeg kanskje trengte bekreftelse. Eller ville ha spenningen av en ny jente. Ingen logisk eller god grunn. Jeg tenkte ikke konsekvenser. Når jeg så hva jeg hadde gjort, og hva jeg holdt på å miste ble jeg helt knust. Hun så hvordan tungt det var for meg å kunne miste hun. Vi har kommet forbi det meste med hva jeg har gjort. Men problemet som ligger igjen er at hun ikøke føler hun kan stole på meg. Og det er ingen ting jeg kan gjøre for å få henne til å stole på meg igjen. Hvordan skal vi få tillit tilbake i forholdet. På utsiden har vi et perfekt forhold. Og det er det når vi er sammen, 99% av tiden. Men så kommer den siste 1% som ligger inne hos henne, og gnager på, med tanken av at hun kan ikke stole på meg, og vi kan ikke være sammen På grunn av det. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne stole på meg. For vi kan ikke være i et forhold uten tillit, samme hvor mye vi elsker hverandre.

Tilitt er noe som må bygges opp over tid igjen. Din kjæreste trenger å se at du er til å stole på og hun trenger at du ser hvordan dette kan ødelegge for hennes selvtilitt ved å stille seg spørsmålet "er jeg god nok for deg". Derfor er det viktig at du sier noe om dette, hvis du mener hun er god nok. Mener du at hun er den du vil ha er det viktig å selvfølgelig beklage at du såret henne og at du gjorde noe dumt. Samtidig med at du sier hvor viktig hun er for deg.

Kranglefanten

Noen er stile og unngår en krangel for enhver pris. Andre tar den helt ut. Uansett hvem du er så har begge ytterpunkter sine fordeler og ulemper. For kranglefanten er det slitsomt å måtte krangle for å bli hørt og for den stille er det utfordrende å få fram sine synspunkter (helst) uten å si noe. Vi tror gjerne på en mellomting. Å uttrykke seg er en kunst som mange tror en er født med eller ikke. Selv om du er født med talens gave så må de fleste av oss øve på å uttrykke oss. Uansett hvem du er så er det mye godt som kan sies om det å krangle.

Lykkejakten

Illustrasjonsbilde lykkejakten

Vi leser og hører så mye om lykke disse dagene, at vi blir rent deprimerte av å ikke kjenne oss “lykkelige”. Det blir så stor avstand mellom hva vi egentlig føler og hvordan vi tenker at en lykkefølelse skal oppleves. Denne avstanden gir mange triste bieffekter som økt følelse av ensomhet og “sånn skal det ikke være”. Dette gir igjen næring til den delen av oss som føler oss mislykkede eller er redd for hva andre skulle oppdage om de egentlig ble kjent med oss.

Abonner på Forsidestrøm
Go to top